Vi sveiper etter perfeksjon. Men ro finner du ikke ved å sveipe videre

I ByMag reagerte jeg på dagens datingapper. Men kritikken handler om noe større enn dating: en kultur der det neste alltid lover å bli bedre — og der vi mister kontakten med det vi allerede har, inkludert oss selv.

Da ByMag spurte meg om datingapper, var det lett å være kritisk. Endeløse profiler, øyeblikkelig vurdering, følelsen av at det alltid finnes noen litt bedre bare ett sveip unna. Men jo mer jeg tenkte på det, jo tydeligere ble det at apper bare har satt fart på et mønster vi bærer på fra før.

Den rastløse elsker en uendelig feed

En av sabotørene jeg jobber mest med, er den rastløse — stemmen som hele tiden hvisker at lykken ligger i det neste. Ny match, ny mulighet, ny start. Datingapper er nesten skreddersydd for den stemmen. Men det samme mønsteret dukker opp i karrieren, i kjøpene våre, i scrollingen: alltid på vei et annet sted enn her.

Problemet er sjelden at vi ikke har nok valg. Problemet er at vi aldri lander.

Jeg tror ikke løsningen er å slette appene og skamme seg over moderne dating. Jeg tror løsningen er å bli litt bedre kjent med hvorfor vi sveiper. Hva leter vi egentlig etter? Og hva ville endret seg hvis vi var litt tryggere i oss selv før vi begynte å lete?

Ro er en ferdighet, ikke en match

Det er her mental trening kommer inn. Når du lærer å kjenne igjen den rastløse stemmen, klarer du å bli værende lenge nok til å se hva som faktisk er bra — i en relasjon, i en jobb, i et liv. Ikke fordi du har funnet det perfekte, men fordi du har sluttet å lete etter at noe utenfor deg skal gjøre deg hel.